Metodologisk naturalisme (Mn)-bakgrunn
(fra 'Theistic Evolution - a Scientific, Philosophical and Theological critique, Kap.19 starten)

Vitenskap er en menneskelig aktivitet, og det er mennesker som har fastsatt reglene for den. Videre har reglene endret seg i historiens gang. Når trengs regelendringer i f.eks. idrett? Ofte skjer det når konkurransen har stagnert eller avtatt (eks. antall lag i Eliteserien). Nå er jo ikke vitenskap et spill/konkurranse. Men det finnes måter å måle vitenskapens effekt på, og vi kan spørre samme spørsmål om vitenskapelige metoder, på et dypere nivå enn i sport. "Vitenskap skulle være interessert i å finne korrekte beskrivelser av det som har skjedd i virkeligheten, enten årsakene til dette er naturlige, metafysiske eller noe annet," skriver Caltech fysiker Sean Carroll (2). Om slike korrekte virkelighetsbeskrivelser er det ultimate mål i vitenskapen, så burde alle regler som hindrer oss i å oppnå dette, saumfares med største kritiske nøyaktighet.

Her skal vi argumentere for at den historiske biologien, vitenskapen som er opptatt med hvordan levende organismer ble til, for lengst er overmoden for slike regelendringer. Mer enn 150 år etter publiseringen av 'Origin of Species', har evolusjonsteorien (ET) ikke innfridd dette målet. Verken standard ET eller noen av de materialistiske teoriene som foreslås å supplementere denne, har kan forklare opprinnelsen til ny biologisk informasjon. Og det var forutsatt å være ET's hovedanliggende. Flere teistiske evolusjonister innrømmer dette, f.eks. Darrell Falk, tidligere president og nåværende seniorforsker ved BioLogos, erkjenner at neo-darwinistiske mekanismer ikke kan forklare de store endringer og innovasjoner som har forekommet i livets historie. Falk erkjenner at Darwins Doubt identifiserte "en av de store mysteriene i evolusjonær biologi i dag," nemlig opprinnelsen til dyrs kroppsformer.
Falk erkjente videre at problemet aldri er blitt skikkelig adressert av neo-darwinistisk teori, noe han savnet i sin tidlige lærergjerning. Han la til at mekanismen med naturlig seleksjon, selv om den er viktig nok innfor sitt område, ikke er den drivende kraften til makroevolusjonær endring, og dermed venter mysteriet med opprinnelsen til dyreliv fremdeles på sin løsning. I det han kaller den kambriske eksplosjonen et stort mysterium, erkjenner han også at ingen nyere evolusjonære teorier fullgodt forklarer opprinnelsen til disse. Falk innrømte: "Meyer har rett i at ingen av de andre modellene møter kravet på en fullt tilfredsstillende måte enda." (3) Hvorfor forblir så Falk fullt overgitt til en form for teistisk evolusjon?

Metodologisk naturalisme (mn) som grunnregel for vitenskap

Det synes klart at det ikke er utfra empiriske grunner Falk bøyer seg for mn. Falk innrømte jo at: "Gitt nåværende tilgjengelige vitenskapelige bevis, så fungerer ikke ET." Det synes klart at han holder seg til mn ut fra hvordan han forstår reglene for vitenskap fungerer. Mn hevder jo at for å kvalifisere som vitenskap, så må en teori forklare alle begivenheter bare ved referanse til rent fysiske/materialistiske naturlige (ikke intelligente) årsaker. Nøkkeltermen her er naturligvis 'naturlige', som innebærer materie og energi i den fysiske verden. Mn fremstår således som en logisk begrensning av vitenskapelige forklaringer til hva som er naturlig. I stedet for å lene seg til andre typer forklaringer, foretrekker Falk å vente inn i en uforutsett fremtid, på formuleringen av en fullgod, strikt naturalistisk evolusjonær teori.
Når Falk slik begrenser seg til å forklare all naturlig historie med hva filosofer kaller 'sekundære årsaker'. Det innebærer å uttrykke en forpliktelse på mn, kanskje en spesifikt kristen forpliktelse -som hevder naturlovene er Guds lover, til mn. For Falk og andre teistiske evolusjonister, kompenserer mn for tydelige svakheter i den vitenskapelige saken for materialistisk evolusjon, ikke ved å demonstrere kreativ kraft ved en tidligere ukjent evolusjonær mekanisme, men ganske enkelt ved å utelukke konkurrerende ideer, slik som intelligent design (id). Under regimet til mn faller slike teorier utenfor hva normen for vitenskapelig slutning tillater. Det er i så fall en versjon av teistisk evolusjon som ikke tillater at Gud aktivt eller skjelnbart griper inn i prosessen, som gjenstår som eneste akseptable vitenskapelige teori, for teistisk orienterte vitenskapsfolk. Som følge av dette må en holde på synet at evolusjonære mekanismer fullt ut forklarer nye livsformer, selv om bevis for dette ikke foreligger på nåværende tidspunkt.

Hvorfor mn?
Hvorfor aksepterer så mange vitenskapsfolk, inklusive kristne at vitenskapelige forklaringer bare må referere til naturlige ting og prosesser? Kanskje følger de bare etablerte konvensjoner, slik som disse er passert gjennom de siste generasjoner ( i tillegg til at noen har erfart at det 'ikke lønner seg' å opponere)? Men er det bare historisk overleverte forestillinger som grunngir mn i dag? Om det var det, ville noen som ikke bare godtar 'same procedure as always' sette denne til side, dersom det ville medføre mer korrekt virkelighetsbeskrivelse. De fleste vitenskapsfolk hevder at det er mer enn historisk treghet som fremmer mn i dag. De insisterer på at mn er støttet av sunne metodologiske prinsipper, fra uavhengige og objektive kriterier for skikkelig vitenskapelig metodologi (demarkasjonskriterier). Eks. på slike er at vitenskapelige teorier må baseres på observerbare data og må være falsifiserbare, samt må tilby forklaringer ut fra naturlover, i den hensikt å skjelne vitenskap fra pseudovitenskap, metafysikk eller religion.
Så la oss se nærmere på hvorvidt slike kriterier rettferdig på forhånd kan sile bort noen metoder som uvitenskapelige.

Det vil være et prinsipielt dilemma hvorvidt en skal forholde seg til ulike typer av bevis, i den hensikt å komme så nær en faktisk virkelighetsbeskrivelse som mulig, eller om en skal 'holde seg til vedtatte konvensjoner,' som gjelder som regler i dag. Vitenskapsfilosof Michael Ruse har hatt en sentral rolle, i litt ulike retninger her. Først deltok han som vitne i en rettssak som skulle avgjøre om kreasjonisme kunne undervises ut fra vitenskapelige kriterier. Her spilte han en avgjørende rolle i en dom mot dette. Senere innrømte han at få evolusjonister alltid stringent henviste til naturlige lovmessigheter (32), og jamvel at for noen fungerte ET som en religion. Den beklagelige konsekvens av rettssaken ble at vitenskapsfolk, filosofer -eller dommere kunne avgjøre hva som var vitenskapelig, uten en gang å vurdere bevisene.
Etter rettssaken raste ekspert på demarkasjonskriterier, vitenskapsfilosof Jerry Laudan, og kunne knapt styre sin forakt for utilstrekkeligheten ved 'kun naturlige lover' prinsippet: "Å foreslå som dommeren (McLean) gjentatte ganger gjør, at et krav er uvitenskapelig inntil en har funnet lovene som det påståtte fenomenet avhenger av, er simpelthen opprørende. Galileo og Newton som påsto å etablere eksistensen av gravitasjonskrefter, lenge før noen var i stand til å gi noen forklaring på gravitasjon som sådan. Darwin etablerte eksistensen av naturlig seleksjon nesten et halvt århundre før genetikere var i stand til å fremlegge lover for arvelighet. Om en strikt skulle følge dommen i rettssaken, ville Galileo og Newton være uvitenskapelige, siden de ikke kunne årsaks-forklare gravitasjon. Som et eks. fra vår tid, ville plate-tektonikk være uvitenskapelig fordi fysikere og kjemikere enda ikke har avdekket lovene for jordskorpe-bevegelser." (16)

I alle fall benyttes naturlover ofte til å beskrive, ikke nødvendigvis å forklare, naturfenomener. Newton erklærte f.eks. at han ikke kjente årsaken til naturlig gravitasjon, bare at han kunne beskrive fenomenet matematisk med sin lov. (19) Omvendt tilbyr mange vitenskapsfolk ofte ikke årsaksforklaringer, men refererer til fortidige begivenheter. Dette gjelder typisk historiske vitenskaper som evolusjonær biologi. F.eks. om geologer skal forklare høydeforskjellen i Himalaya i forhold til andre fjellkjeder, vil de referere til begivenheter som var tilstede i den regionen, i motsetning til andre, der fjellene ikke ble så høye. I forhold til kreasjonisme og/eller id, møter en ofte påstander om at de ikke er testbare, kombinert med slutninger om at de er feilaktige, -altså må kunne testes. En konklusjon i forhold til ovennevnte domsavsigelse, kunne kanskje være at demarkasjons-kriterier fungerer, bortsett fra når de ikke gjør det.

Felles målestokk for alle
Prinsippet om mn blir benyttet nettopp for å eliminere id og andre lignende teorier som henviser til en kreativ intelligens som en årsak. Da å benytte mn som demarkasjons-kriterium, blir feilaktig ut fra at konklusjonen ligger i premisset (sirkelslutning). Det som for øvrig fremkommer er at resultatet av hva som kan regnes som vitenskapelig, avhenger av hvor rigid en evt. anvender slike demarkasjonskriterier. F.eks. hvorvidt kriterier som observerbarhet, testbarhet eller lovmessige forklaringer viser seg å falle ut likt i forhold til id og ET. Observerbarhet hevder at evolusjon/utvikling skjer for langsomt til at det kan observeres, mens det skjer for raskt til at det kan registreres i fossilmaterialet. Design han heller ikke observeres mens det skjedde, det er kun resultatet en kan vurdere ut fra slike kriterier.
La oss se på eks. med forklaring ut fra lovmessighet: Vi har allerede sett at begivenheter kan beskrives, men ikke nødvendigvis forklares ut fra lovmessigheter. Noe annet som ofte finner sted, er at i stedet for å grunngi noe ut fra lovmessigheter, trekkes fram fortidige begivenheter. F.esk. i tilfellet med Oparins hypotese om livets opprinnelse, så ble ikke det grunngitt i noen naturlov, men i et postulert scenario av begivenheter. (28) På samme vis foreslo Darwin i 'Origin of Species' ikke bare en naturlig mekanisme, naturlig seleksjon, men også en historisk teori (om felles avstamning). Denne teorien fungerte som en egen forklarende kraft, i tillegg til naturlig seleksjon, da alt ble sett i rammen av en felles stamfar. Darwin selv refererte til felles avstamning som den egentlige årsak (vera causa) til en rekke ulike biologiske observasjoner. Felles avstamning representerer et mønster av begivenheter, ikke en naturlov. Likefullt fungerte den som 'en forklaring' på en rekke forhold, f.eks. homologi.

Id viser eks. på samme typer forklaring, da en fortidig mental begivenhet trekkes fram som grunnlag for det som fremsto. Ut fra uniformitetsprinsippet, at intelligens da som nå kan skape  kompleks, spesifisert informasjon. Det henvises også til en lov om bevaring av informasjon, som letter grunngiving til en intelligent årsak bak biosfæren. Om naturalistiske teorier ut fra fortidige ikke-observerte begivenheter, kan grunngi nåtidige fenomen, burde det samme gjelde for id. Og om lover (f.eks. naturlig seleksjon) kan spille bare en støtterolle i naturalistiske teorier, hvorfor diskrimineres id når den på samme vis støtter seg til 'bevaring av informasjon'. Dembskis teorem om 'ingen fri lunsj', støtter oppunder forklaring at ny informasjon krever input, det dannes ikke av seg selv.
I det hele er det mange vitenskapelige teorier som slutter eller postulerer ikke-observerbare enheter, for å kunne forklare det som skjer i virkeligheten (eks. mørk energi i fysikk, ikke-observerte overgangsformer i ET etc). Men hvordan er det forskjellig fra å postulere fortidig aktivitet til en designende intelligens. Verken darwinistiske overgangsformer, neo-darwinistiske mutasjonsbegivenheter, de raske overgangsformene i teorien om punktert likevekt (St. Jay Gould), eller aktiviteten til en fortidig intelligens er direkte observerbare. De befinner seg i samme båt i så måte. Det samme gjelder mange av de andre kriteriene vi nevnte, bortsett da fra mn.

Det er hevdet at bak hver dobbel standard, skjuler det seg en enkelt agenda. Det skal ikke spesielt mye verken av filosofisk trening eller historisk skjønnsomhet for å begripe at demarkasjonskriteriet om bare naturlige årsaker, er laget for å utestenge metafysiske årsaker. En kan ikke nå fram til hva som er korrekt beskrivelse av virkeligheten ved å utestenge noen mulige forklaringer. Det bør være bevis, ikke uvitenskapelige kriterier -fremmet av vitenskapen selv, som skal være endelig domsmann for avgjøre hva som best stemmer med virkeligheten.

Referanser:

2.Sean Carrol, The Big Picture on the Origin of Life, Meaning and the Universe Itself (New York, Dutton, 2016) 133

3. Darrel Falk, "Further Thoughts on 'Darwins Doubt' after reading Bishops Review," BioLogos, 11.sept. 2014

16. Larry Laudn, "Science as the Bar-Causes for Concern," in 'But is ist science', 334-335

19. Imre Lakaros, "Falsification and the Methodology of Scientific Research Programmes",in Critisism and the Growth of Knowledge, Red. I. Kakatos og A. Musgrav (Cambridge: Cambridge University Pres, 1970) 189-195

28. A.I. Oparin, The Origin of Life (New York: Dover 1952; Meyer 'Of Clues and Causes'

32. M. Ruse, Darwinism Defended (New York: Addison Wesley, 1982), 59

36. Meyer 'Of Clues and Causes'

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund